Det er ikke mange som bruker fritiden sin på å reise på turer ut i hytt i heiti. Det finnes jo de få folkene her i verden som er turgåere og friluftselskere, men de er nok utryddnings truet. I den moderne verdenen vi lever i den dag i dag, så gir slike turer lite mening. Før i tiden gjekk man på tur, lagte bål ut av kvister og kanskje noe fyrstikker og papir man hadde med. I dag drar man med seg engangsgriller, lightere, mobil telefoner og kanskje laptop. Noen er vel til og med dumme nok til å dra med seg en stor GPS for å kunne finne frem. Mobil telefoner er et must, man kan ikke dra på tur og ikke holde seg oppdatert eller snakke med beste kompisen. Mobiltelefoner er jo mer å mer brukt. Lærerne har jo til og med nummeret til alle elevene nå til dags slik at de kan få fatt i dem, før måtte man bare holde styr på dem. Lærere blir latere å latere.

Skoleturer er som oftest lagt opp med en mening. Vi skal reise for å se på noe, eller studere noe. Vi skal lære noe av det, eller så er det bare en kose tur for å bli kjent med hverandre, men det tror jeg vi sluttet med i fjerde klasse. Jeg var på en skoletur i syvende klasse. Da reiste vi for å se steinkjerringa hvor en pokker i vold det var det var nå igjen. Hva i all verden skal vi lære av å se på ei gammel kjerring som sitter i en gyngestol? Som er laget i stein? Det eneste jeg fikk ut av denne turen var et stort hull i kneet. Jeg skulle ut i skogen å lufte lillemann og da jeg sprang for å komme tilbake til de andre, snubla jeg i en stein. Slo kneet rett ned i steinen og fikk et hull i kneet på størrelse med tommel negla. Så var det på legevakten å sy 4 sting. Vellykka skoletur. Jeg lærte at noen ganger kan det være bedre å pisse på seg selv heller.

Jeg skal være enig i at noen skoleturer gir mening. Vi har hatt noen turer til forskjellige museum. Der har man litt kunnskap å dra inn, men når elever først er ute på tur. For å se noe det egentlig ikke kunne brydd seg mindre om, hva tror du det gjør? Studerer det de egentlig er der for eller bare snakker og koser seg å tar det som ”fri”? Tror ikke jeg trenger å svare på det spørsmålet. Det kjekkeste med skoleturer var at vi kunne lure oss innom en butikk og kjøpe oss noe godt som vi ellers ikke hadde lov til å ha. Det var jo noe av det som var spennende med turer. Eller man kunne lure seg vekk fra lærerne for å ta seg en røyk eller treffe vennene sine fra andre klasse trinn og klasser. På den gamle ungdomsskolen min hadde vi minst 1 tur til Vaulen i løpet av året. Det er en koselig plass, og kan ikke kalles en skogtur eller noe lignende. Det er de kjekkeste turene jeg har hatt. Masse folk, volleyball, god mat og vi fikk til og med lov å bade. Derimot så skal jo ikke skole være kjekt eller koselig. Det har jeg faktisk hørt komme fra en lærer, vi er der for å lære sier de. Ikke ha det gøy eller gjøre ting vi liker. Hver gang vi prøver og snakke sammen og ha det gøy bryter alltid lærere inn, ”Hold kjeft og jobb dere”. Skoleturer så slår bare lærer hjernen helt ut og da er det ”Å så koselig vi har det altså. Men dere SKAL være med på disse lekene vi arrangerer.” Pøh, de kunne likeså godt tatt med seg ringesette. Du vet, det settet man kaster runde ringer på den lille platen for å få poeng.

Skogstur har jeg aldri vært med på gjennom skole som jeg kan huske. Er nå i alle fall ikke en negativ ting derimot. Hadde det vært en tur der vi hadde med oss presenning, litt mat, ikke noe fancy og bare småting til hjelp. Si kniv, øks, presenning, soveposer og litt sånn. Da hadde jeg storkost meg. Litt jobbing har aldri drept noen (nå snakker jeg om jobbing, ikke skole jobbing for det dreper). Det hadde vært veldig mye mer spennende, men det kan vi vel ikke ha fordi øks er farlig og jentene ville ikke gått med på det.

Jeg er mer for skoleturer enn imot. Men museums turer og besøke steinkjerringa er jeg imot! Og lærere burde tenke litt på at det er motivasjonen til elevene som teller ikke om vi vil eller ikke (nå snakker jeg om skole jobbing). Vi liker skoleturer som er koselige, interessante og som gjør at vi kan være oss ha det gøy sammen. Tenk på det før du planlegger en fottur i skauen hvor ingen av oss egentlig vil, ved mindre våres kriterier blir oppfylt. 

Mange folk synes det er nok med kjedelige norsk stiler, og å lese alle 14tiss kompiss og venninene’s msn navn. Men det er jo noen folk som er dumme nok til å bruke fritida sin på lignende ting, slik som bloggere gjør eller forfattere for den saks skyld. Blogging er jo egentlig ganske gøy (om man har fantasi, en gave som Gud tydeligvis glemte under middagsluren hans når det kommer til mitt tilfelle).

WordPress og 1000 andre sider tilbyr fine drafts eller det som kalles for templates for å lage blogger. Er slike ting virkelig nødvendig lenger? Vi har jo msn, der man kan fortelle hele livshistoriens i navne feltet eller “Hva gjør du nå?” Det har jo til og med klart å lage en “Hva hører du på?” funksjon nå.. Er det mange som er interesert i å vise hva man hører på? Jeg hører på Britney Spears, kult? De fleste hører nok alltid på noen litt dårlig sanger som går vekk fra deres vanlige musikk, og da er det vel bedre å gjemme seg vekk en å vise det til alle som sannsynligvis gir faen uansett?

Facebook er jo nr.2 på listen, her er det også “Hva gjør du nå?” Jeg venter sårt på å få se noen skrive “Hva gjør du nå?” Det gir vel du faen i?

Hele idiotien bak denne bloggen er kjedsomhet (regner med denne kommer til å bli godt brukt på skolen) og fordi noen ganger er det morsomt å prøve å leke morsom. Det er noe ikke mange bloggere klarer, men det er nå bra det ikke bare var meg (om du ikke er med Gud) han glemte.

For å være ærlig, så var ikke hele grunnen kjedsomhet. Det var en interesang samtale på vei ut til min kjære hytte rundt halv 11 igår som gjorde utslaget..

Det hele begynte hos Sondre, vi skulle sitte oss ned og spille Rock Band (nei vi har ikke liv). Vi begynte akkurat på en sang og da kom faren susende inn døra og sa han ikke ville ha dette bråket nå. Ut av det fri kom min dumme ide (som jeg nesten angrer litt på idag) om at vi kunne jo reise ut til hytta mi og spille? Det er jo midt uti det frie, litt for rolige hyttiheiti. Det var egentlig bare ment som tull, men den store Sondre begynte virkelig å tenke på ideen.. Etter en lang diskusjon om hvor mange tommer TV’en der ute var og om den var spillbar, pakket vi sammen. For de som ikke vet det, består rock band av; 2 gitarer (vi brukte bare 1), 1 mikrofon og et trommesett i 3 deler + man trenger jo selvfølgelig en Xbox. Så var det ut i bilen å tjohei.

Vi kom endelig fram på parkeringsplassen, og begynte på den 10 minutters gå turen ut til hytta. Klokka var blitt halv 12, og det er ikke så mye utelys for å si det mildt der ute. Jeg foran med gitar rundt skulder og stor pose fullt med xbox i handa og mobil telefon i andre handa for å lyse opp bakken foran meg (funker ikke så jævlig bra for de som føler for å prøve). Veien til hytta er jo ikke akkurat en vei, og det har jo vært så fint vær i det siste (det var ironi) og sjøen var ikke akkurat lav. Vi hadde ikke så mye valg, prøvde å holde oss litt oppe i terrenget, men måtte til slutt ned langs sjøen. Det var her det gikk skjeis. Her gjaldt det å holde takten med sjøen, gå imellom de små bølgene som slo opp langs stranda. Det var ca. plass til to sko mellom stranda og vannet som slo opp. Regner med mange som leser dette har eller har prøvd converse sko, og de holder ikke særlig lenge. Mine er ganske revet opp, og fine hull til vannet og slå til. Så her ble vi våte i skoa alle i sammen, og sorpitte. Maneter var skyllt opp på stranda og det er faen meg ikke lite glatte!

Vi kom da fram til slutt etter å gått igjennom den lille skogen, og gjennom enda mer sorpe. Alt dette var en stor gjettelek, for vi var ikke sikker på at ekstra nøkkelen til hytta faktisk var der. Det var den heldigvis. Inn i varmen (som ikke var særlig varmt). Doffy var sulten som fan, og heiv en vegetar pizza rett inn i ovnen (som sikkert hadde sine beste år for noen tiår tilbake). Det meste avanserte vi har på hytta er en TV og en hi-tech dass. Hi-tech dass? Hva faen er det? Vel. Det er vannledninger der ute, så det gikk ikke ann og ha vanlig dass. Sånn tank-dass funka heller ikke, var ikke plass og vi måtte ha boret gjennom flerne meter hardt fjell. Så vi kjøpte en drittbrenner for å forklare lett. Man gjør sitt beste ned i en vakker pose (over en firkantet lignende do sak som like så godt kunne blitt tatt for ett funkys hus) og trykker på en knapp, så posen detter ned og blir brent.

Vi fikk endelig satt opp alt av rock band greiene og begynte å spille noen sanger. For de som vet hvem Sondre er, så er han fantastisk å synge (det var også ironi). Jeg skal ikke klage, og doffy turte ikke as usual… Så vi spillte oss igjennom en del koselige sanger før vi begynte å ble leie, det skal faktisk ikke så mye til for å bli lei av Rock Band har jeg klart å finne utav. Men veien tilbake? Ingen av oss hadde lyst å begi oss ut på det. Jeg hadde håpet at det skulle være en lommelykt der, og det var det, men den var nesten tom for batteri.. Er det ikke standard?

Veien tilbake gikk veldig mye bedre fordi vannet hadde sunket (klokka var nå altså rundt 1) og vi tutlet oss igjennom skoger og stener. Bløtt var det, og jeg var dassblaut i sko og sokker, men det var ikke mye å gjøre med det. Vi kom gående langs strandkanten forbi andre hytter og hus (ja det bor faktisk folk oppi hyttiheiti utrolig nok) og det kunne sitt ut som vi var i en dårlig Olsen Banden film. Gitar, og trommer og poser fullt opp med ting, det var vanskeligt for oss å tro selv at vi ikke hadde ranet noe. Det var på vei hjem vi begynte å stille hverandre det dumme spørsmålet: Hvorfor i helvete gjorde vi dette? Vi gikk, kjørte og stressa raua av oss for å få spilt litt Rock Band?… Men det gikk nok fort over da Sondre begynte på sin flotte versjon av Ballroom blitz. “There’s a man in the back, raping a cat”. There’s a man in the back, having a panic attack? Balls and tits, balls and tits.. Genialt, og vi lo oss ihjel på vei hjem. Så var det en 30 mins kjedelig biltur hjem igjen..

Balls and tits, balls and tits.